Erikka Marie Sørensen



IOS Direct / Deichman-Hylla / This is the internet

Deichman- Hylla Frem i bybildet


Intro


Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Deichman bibliotek i Oslo. De forklarte at den gruppen i samfunnet som de manglet mest på bibliotekene var aldersgruppen 19-25 år. Derfor fikk vi briefen:

“Designe en tjeneste som er attraktiv og relevant for personer i alderen 19-25 år slik at disse i større grad interagerer med Deichman. Tjenesten dere utvikler kan være basert på eksisterende tilbud Deichman har, eller det kan være en helt ny tjeneste som gjør at målgruppen samhandler med Deichman på helt nye måter.”






Kontekst


Prosjekter er gjort som en semesteroppgave i tredje semester på AHO. Dette er et tjenestedesign proskjekt.


Metode


Vi har gjennomført følgende aktiviteter
  • Undersøkelser av Deichman sine tjenester
  • Kvalitative og kvantitative intervjuer
  • Interne Workshops
  • Eksterne Workshops
  • Prototyping
  • Rollespill
  • Testing






Intervju


Vi startet med å snakke med målgruppen som biblioteket ønsket å nå. Vi var svært bevisste på at aldersgruppen 19-25 år utgjør en utrolig stor målgruppe, så vi forsøkte å få et bredere spekter av intervjuobjekter.

Vi har gjort ni kvalitative og ti kvantitative intervjuer med folk i målgruppen, eller folk som jobber med eller rundt målgruppen. 









Workshop om intervjuene


Etter intervjuene hadde vi en intern workshop der vi oppsummerte og prøvde å finne de viktigste tingene de sa. Deretter fortsatte vi med en brainstorming basert på intervjuene.












Nøkkelfunn fra workshopen


I følge Deichman har det skjedd en stor utvikling innenfor aktiviteter på bibliotekene. De har arrangementer som sy stue, språk kafe, mandags kino, leksehjelp, markeder og foredrag med debatt og mer. Men etter vår undersøkelse som inneholdt syv personer i alderen 19- 25 år viste ingen om noen av arrangementene. 

Mange av dem beskrev biblioteket som stille, kan ikke snakke, og traurig. Videre, snakket vi med flere ansatte på forskjellige bibliotek, og hen mente at biblioteket var det motsatte. Det skal først og fremst være en møteplass hvor man kan snakke og bli kjent med hverandre på tvers av aldre. Vi konkluderer da med at bibliotekets utvikling ikke har blitt videre formidlet til samfunnet. 

Fellestrekket ved alle disse funnene er at bibliotekets tilbud er underkommunisert.




Workshop med Deichman ansatte


Vi lurte på hva ansatte på Deichman tenkte om funnet vårt, så vi hadde en workshop med dem. De hadde mange ideer og mye de ville dele. De var også enige i funnene våre, så en ting ble klart.





Skissering av konsept


Deretter jobbet vi videre med idéutvikling, og tok med mange av ideene og innspillene fra de ansatte på Majorstua Deichman.









Konsept


Deichman går i samarbeid med lokale barer, kafé og restauranter, i tillegg til t-bane stasjon og offentlig rom. De tilbyr en diskre hylle med spill, blader og/eller bøker til plassene.

Deichman får reklame i bytte mot utlån av spill og lesestoff til lokasjonene. Hyllen vil altså være et produkt som lokasjonene kan ha i sitt lokale. Det kan også være forskjellige versjoner av hyllen, avhengig av lokasjon.

Deichman-hylla bygger på det demokratiske prinsippet til biblioteket, ved å gi alle mulighet til å spille spill, kultur og informasjon. Det bygger også videre på det nåværende prosjektet til Deichman, som er å få biblioteket ut.

Hyllen signaliserer også "revolusjonen" til biblioteket, fra bare bøker til en kultur instutisjon. Biblioteket trenger ikke lenger å være knyttet til et bestemt lokale.




Prototyping


For å identifisere potensielle utfordringer og gjennomførbarhet av Deichman-hylla, gjennomførte vi rollespill for å avdekke mulige problemer som kan oppstå.
Vi fant ut at hyllen ikke kunne være "lukket" fordi det var vanskelig å se og få tak i det som sto i hyllen. I tillegg ønsket vi å gjøre hyllen litt høyere og plassere plakaten på toppen av hyllen for å gjøre det lettere å se plakaten.




Løsnings forslag


Deichman-hylla vil være tilgjengelig rundt på lokale kafeer, restauranter, barer og kinoer. På hylla vil det henge en plakat med informasjon om arrangementer og tilbud som Deichman Majorstuen har den uken.



Depokasse

 
Når en lokasjon får en Deichman-hylle, følger det med en depokasse som lokasjonen kan ha på bakrommet. Dette gir dem muligheten til å selv velge hva de ønsker å tilby gjestene sine. I depokassen finnes det kasserte bøker, spill og magasiner fra biblioteket.



Plakater


Plakatene som skal henge på hyllen skal lages av de som jobber med arrangementer. De lager allerede plakater til arrangementer, men nå kan de lage dem i tråd med Deichmans grafiske profil, altså at vi har laget en mal til dem. Det er de som skal henge opp plakatene.



Testing


For å måle gjennomførbarheten til konspektet utførte vi flere brukerundersøkelser.

Oppsummert var teste og samtalene positive og viste en interesse. Itilegg til og vi fikk noen gode tips, som for eksempel at det er viktig at hyllen er smal.
Vi ønsket å teste interessen og om det var sannsynlig at noen ville komme og lese plakaten. Vi plasserte hyllen i kantinen til AHO, hvor det er 700 studenter.
Vi satt og fulgte med på hylla i en time, og gikk bort og snakket med studenter som stoppet og leste plakaten.
Vi ville også sjekke interessen med plakatene, og derfor hang vi opp plakater i nærområdet rundt skolen. Vi fikk 45 scanns på 12 timer 
Vi gikk rundt i nærområdet til biblioteket og spurte forskjellige bedrifter om hva de tenkte om å ha hyllen hos dem. 




Senario


Dette er et mulig senario om hvordan Deichman-hylla kan oppleves. 




Endelig løsing


Deichman-hylla er designet for å flytte biblioteket ut i bybildet på en billig, diskret og bærekraftig måte. 

Vi gjorde en rask beregning av kostnadene sammenlignet med en møbelsnekker, og med det kasserte innholdet vil en hylle koste omtrent 40 000 kr per år. Til sammenligning koster én uke med 12 plakater på t-banestasjonen 340 000 kr.

Oppsummert er Deichman-hylla en tjeneste som Deichman tilbyr til nærområdet for å kommunisere bibliotekets tilbud, og den gir muligheten for at biblioteket blir mer synlig i bybildet.







Hva jeg har lært

I dette prosjektet var hovedfokus å få innsikt i hva målgruppen tenkte og ønsket seg i et bibliotek. Derfor la vi stor vekt på intervjuer og lærte mye om intervjuteknikker. Vi gjennomførte også flere workshops der jeg lærte hvordan jeg kunne fasilitere for både designere og ikke-designere, noe jeg har hatt stor nytte av senere.

På grunn av all brukerinvolvering og innsamling av informasjon, ble jeg også godt kjent med personvernlover, spesielt GDPR og bildetagning.

Hvis jeg skulle gjort noe annerledes i dette prosjektet, ville jeg begrenset fokuset til å kun handle om Deichman-hyllene og ikke brukt så mye energi på reklamekampanjen. Prosjektet ble delt opp i to deler, noe som krevde mye energi. Vi gjorde dette fordi vi så et stort behov for å annonsere i stor skala til befolkningen. Denne erfaringen med å begrense prosjektet har vært nyttig i senere prosjekter.

Den viktigste lærdommen fra dette prosjektet var hvordan vi kunne jobbe med å teste og iterere raskt. Vi spredte intervjuene godt utover prosjektperioden og gjennomførte mange brukertester underveis. Dette gjorde det mye enklere å jobbe med forbedringer i konseptet/produktet.







Erikka Marie Sørensen — erikkasorensen@gmail.com